Advarsel! Innlegget kan inneholde spor av ironi
Justin Bieber og Petter Northug har skjønt det!
Tenk deg at du er ute i en mørk skog, helt alene. Plutselig hører du en lyd, og raskt retter du fokus i retningen lyden kommer fra. Eller du sitter i godstolen og slapper av, og plutselig kjenner du at noe lukter brent. Evolusjonen har «skylda» i at du har denne veldig nyttige egenskapen. Det du fokuserer på oppleves som viktig der og da. Altså, det som du fokuserer på oppleves som viktig så lenge fokus er der. Det er derfor du ikke har blitt spist opp av et skummelt dyr i skogen, for å si det sånn.
Med andre ord, gir du din oppmerksomhet til en person, må det bety at det på en eller annen måte er viktig for deg å fokusere på vedkommende. Og dermed også motsatt, på den måten at dersom du får oppmerksomhet fra andre må det bety at andre fokuserer på deg på en eller annen måte, og da vil de personene oppfatte deg som viktig. I hvertfall viktigere enn andre ting i øyeblikket.
Du vet, det verste som kan skje er at ingen bryr seg. At du ikke er viktig nok for noe som helst eller for noen som helst. (Tenk bare hvordan det ville vært om ingen brydde seg en døyt om hva du gjorde, at du var fullstendig oversett og ignorert av familie og venner.)
Men havner du i søkelyset til andre, ja da er du per definisjon å regne som viktigere enn å ikke være viktig i det hele tatt. Og den «gode nyheten» er at det gjelder uansett om budskapet er positivt eller negativt. Sånn sett er all PR god PR, i hvertfall bedre enn ingen oppmerksomhet i det hele tatt. En trener som driter seg ut med et landslag får i hvert fall oppmerksomhet og oppleves som viktigere enn deg og meg. Justin Bieber og Petter Northug på samme måte. De to er i grunn ikke så ulike når det kommer til å strø om seg med «skandaler» og dermed få massevis av oppmerksomhet.
Rosabloggere, landslagssjefer i fotball og presidentkandidater i USA er UTROLIG viktige!
Hvis du dag etter dag etter dag leser om en spesifikk person i media, ja da må jo den personen være viktig, eller hva? Og hvis vi skal trekke frem noen eksperter på dette, så er det lett å tenke på ulike bloggere, skuespillere, musikere, idrettshelter osv osv. Tenk bare hvor utrolig viktig en del av disse bloggerne og landslagssjefene i fotball er.
En utfordring er at det selvfølgelig ikke er slik at alt du vier din oppmerksomhet automatisk er viktig – på ordentlig. En god del av det du blir ledet til å rette oppmerksomhet til er det andre som viser veien til. Du ledes til noe, og så blir det viktig fordi det får ditt fokus. Og da kan det være en samfunnsmessig utfordring at det som blir satt fokus på av medier og kanskje spesielt sosiale medier (altså vennene dine) blir løftet opp som viktigere enn alt det som ikke kommer frem, slik NRK satte søkelys på i denne artikkelen.
Hei du! Er det mulig å få litt oppmerksomhet her, eller må jeg bade naken?!?!
For tenk på det, hva er alt det virkelig viktige du IKKE får vite om bare fordi fokus IKKE er rettet på akkurat det akkurat nå? Er den siste iPhonen egentlig så grusomt viktig? Og hvor viktig var det egentlig at Marianne Aulie og Vebjørn Sand plasket nakne rund i havet, mens de surfet rundt på klovnebildene de hadde malt i sprudlevannrus – Dekket av NRK i beste sendetid?… eller hva det nå enn var de gjorde. Kan umulig ha vært veldig viktig, ellers ville jeg sikkert husket det.
Moralen må da være at hva enn du gjør, gjør det slik at andre orker å bry seg, oppmerksomhet er det viktigste av alt, for all PR er god PR. Og for å vite om du lykkes trenger du bare telle antall likes på Facebook, antall avisoppslag og antall abonnenter på Youtube- kanalen din.
Lykke til!
PS! Vær så snill og lik dette innlegget og lik Fenomental på Facebook, sånn at også vi kan føle oss viktige, akkurat som deg!